Tema 4:
Å komme ut av skapet
De av oss som er skeive opplever ofte å måtte komme ut av skapet. Hva innebærer det, og hvorfor er det sånn?
Fra den dagen man blir født er forventninger knyttet til kjønn og seksualitet med på å forme livene våre. Vi tillegges fra tidlig alder forventninger til hvordan vi skal oppføre oss, hva vi skal like, hvordan vi skal kle oss og ikke minst hvem vi skal forelske oss i basert på hvilke genitalier vi er født med. Det forventes at man er heterofil frem til man kommer ut som noe annet. Det forventes at alle er det kjønnet man registreres som ved fødsel. Det forventes også at alle barn har en mamma og en pappa. Disse forventningene kommuniseres fra menneskene vi har rundt oss og samfunnet for øvrig.
Normene gjør at de av oss som bryter med dem, kan oppleve å måtte korrigere omgivelsene våre, og aktivt fortelle folk at man bryter med normene. Dette betegnes ofte som å komme ut av skapet.
Heteronormen
Normen i samfunnet er å være heterofil. Det vil si at det er en grunnleggende forventning i samfunnet til at menn skal bli forelsket og tiltrukket av kvinner, og at kvinner skal bli forelsket og tiltrukket av menn. Heteronormen fremstiller det heterofile som en selvfølgelighet, mens alle andre alternativer forstås som annerledes. Denne normen er vi alle sosialisert inn i, også de av oss som bryter med normen. De fleste som lever et heterofilt liv tenker sjeldent over at samfunnet er styrt av en heteronorm, fordi man som heterofil ikke vil møte reaksjoner på dette. Bryter man derimot med normen kan man møte reaksjoner. I tillegg blir man ofte nødt til å korrigere andre når andre tar for gitt hvilket kjønn man er interessert i.
Cisnormen
En norm som står enda sterkere enn heteronormen i vårt samfunn, er cisnormen. Cis er et begrep som brukes om de av oss som opplever samsvar mellom kjønnet som ble registrert da vi ble født og egen kjønnsidentitet. Majoriteten av mennesker er cispersoner. Samtidig finnes også de av oss som ikke følger denne normen. Et begrep som ofte brukes om de av oss som ikke opplever samsvar mellom kjønnet som ble registrert da man ble født og egen kjønnsidentitet, er transperson. De av oss som er transpersoner vil flere ganger i livet kunne oppleve å måtte korrigere andres antakelse om hvilket kjønn man er.
Komme-ut prosesser:
De av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, må “komme ut av skapet” mange ganger i løpet av livet. Fordi vi lever i et samfunn som antar at alle er heterofile cispersoner frem til noe annet blir sagt, må de av oss som bryter med disse forventningene ofte korrigere antakelser som ikke stemmer om oss selv i møte med nye mennesker. Det å måtte forklare en del av seg er slitsomt og kan bidra til minoritetsstress, noe du kan lese mer om i tema 5.
Ansatte i barnevernet kan legge til rette for at barn, ungdom og familier kan bryte disse forventningene uten at det oppleves som stressende eller belastende. Dette gjør man som barnevernsansatt ved å ha en bevissthet rundt, og kommunisere at vi vet at ikke alle er heterofile, eller at ikke alle definerer seg som det kjønnet de ble registrert som ved fødsel. Det er også viktig å huske på at familier ser forskjellige ut. En bevissthet om mangfoldet blant oss, vil kunne bidra til å redusere antall «komme ut prosesser» et barn, ungdom eller familie må igjennom.
Å møte noen som kommer ut av skapet
Barnevernsarbeidere er vant til å få vite viktig og personlig informasjon om barn, unge og familier. Det krever tillit å fortelle et annet menneske noe viktig om seg selv. Dersom man som barnevernsansatt opplever at et barn, en ungdom eller deres foreldre kommer ut av skapet, skal man være bevisst den tillitserklæringen det innebærer. Samtidig kan det være verdt å være oppmerksom på at mange opplever å komme i en sårbar posisjon i det man forteller noe så viktig om seg selv. Dersom et barn, en ungdom eller en forelder du er i kontakt med kommer ut av skapet til deg, kan det være viktig å bli møtt på en positiv og anerkjennende måte. Videre kan det være nyttig for deg som barnevernsarbeider å kartlegge om vedkommende har fortalt det til andre, og om det oppleves som trygt for den det gjelder å være åpen om den hen er. Et godt spørsmål for å få innsikt i hva det innebærer for den enkelte å være den hen er, er å stille spørsmålet: “Hva betyr det for deg at du er lesbisk/homofil/bifil/trans?”
Refleksjonsoppgave
De fleste av oss foretar antagelser knyttet til kjønn hver dag. Tenker over hvordan du sorterer mennesker du møter inn i forskjellige kjønnskategorier. Hvilke type informasjon avgjør hvilket kjønn du tenker at vedkommende har?
Refleksjonsoppgave
Se for deg den siste samtalen du hadde med et barn eller en ungdom? Hvilket kjønn og seksuell orientering har barnet? Hvilke type informasjon baserer du svaret på forrige oppgave på?
La oss se for oss at barnet du pratet med i sist samtale egentlig ønsker å fortelle deg at hen er homofil eller trans. På hvilken måte kan du skape en arena der dette vil være mulig for barnet?
Tips til god praksis
Dersom noen kommer ut av skapet til deg, kan det være fint å si noe anerkjennende og hyggelig, for eksempel “Tusen takk for at du forteller dette til meg” eller “Så fint at du har funnet ut noe viktig om hvem du er. Hva betyr det for deg?”
___
Husk at vi ikke vet hvilken seksuelle orientering eller kjønnsidentiteten en person har før de selv forteller det.
___
De av oss som bryter med heteronormen kan fort føle seg usynlig. Forsøk aktivt å synliggjøre at du har et inkluderende perspektiv ved å f. eks bruke ord som homofil, lesbisk, trans, kjønnsidentitet eller seksuell orientering i settinger der dette er naturlig.
Ønsker din arbeidsplass kurs om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis?
Les mer om Rosa kompetanse barnevern og bestill kurs her
Har du ris/ros/kommentarer/innspill til nettressursen, eller spørsmål? Ta kontakt med oss på e-postadressen under!
FRI - Foreningen for kjønns-
og seksualitetsmangfold
Postadresse:
Mariboes gate 13, 0183 Oslo
Foreningen FRI på nett:
www.foreningenfri.no
E-post:
rosakompetanse@foreningenfri.no
Telefon:
23 10 39 39