oom hHvorfor skal ansatte i barnevernet ha kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk?

Barnevernet har som mål å jobbe for at barn og unge skal ha best mulig oppvekstvilkår. De av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan oppleve noen særlige sårbarheter og utfordringer knyttet til dette. Det gjelder både i møte med egne omsorgspersoner, i møte med hjelpetjenester og i møte med samfunnet forøvrig. For at ansatte i barnevernet skal være i stand til å tilby likeverdige tjenester, må man ha en kunnskap og bevissthet for å ivareta det mangfoldet som finnes. Dette er nødvendig for å kunne tilpasse praksis etter den enkeltes behov.

I den forbindelse er det viktig å huske på at man som barnevernsarbeider ikke kommer lenger med barn, ungdom eller familier enn det vi tåler eller våger å gå selv.

Barnevernfaglige vurderinger:

Vi vet at barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet har en forhøyet risiko for psykisk uhelse, rusbruk og å bli utsatt for vold. Dette medfører at kjennskap til barn og unges identitet er relevant i barnevernfaglige vurderinger.

Rapporten «Skeive barn og unge i barnevernet» peker på at kjennskap til barn og unges identitet er viktig for utforming av effektive hjelpetiltak. Dersom man mangler kunnskap om dette kan man gå glipp av viktig informasjon, som vil være avgjørende for å sette inn rett hjelp til rett tid. Manglende støtte og anerkjennelse for den man er, kan i seg selv kan utgjøre en alvorlig mangel i den emosjonelle omsorgen barnet mottar. Barn kan i verste fall oppleve seg avvist av foreldre eller andre som ivaretar den daglige omsorgen, eller befinne seg i et krenkende miljø. På samme måte er kjennskap til hvordan fosterforeldre håndterer at barn og unge bryter med normer for kjønn og seksualitet viktig informasjon dersom man skal foreta en fosterhjemsplassering.

Forskning og barnevernsfaglig forankring

I 2020 kom forskningsrapporten «Skeive barn og unge i barnevernet – en studie av barnevernets praksis og tilnærminger». Rapporten baseres på både kvalitative og kvantitative datainnsamlinger, hvor blant annet ansatte i kommunal barneverntjeneste, ansatte som jobber i institusjoner og barn og unge med erfaring fra barneverntjenesten er intervjuet. I rapporten fremkommer det at 61 % av de barnevernsansatte oppgir at de i sitt arbeid har vært i kontakt med barn og unge som er lesbiske, homofile, bifile eller som bryter med normer for seksualitet på andre måter. 28 % av de barnevernsansatte oppgir å ha vært i kontakt med barn/unge som er transpersoner eller bryter med kjønnsnormer på andre måter. Samtidig peker rapporten på at det generelt er lav kompetanse og liten bevissthet rundt spørsmål om kjønn og seksualitet i barnevernet. Videre kommer det frem at ansatte i barnevernet gjerne ønsker å snakke med ungdom om disse tingene, men er usikre på hvordan man skal gå fram. Ansatte får videre liten støtte på arbeidsplassen knyttet til hvordan de skal inkludere disse perspektivene, da det i liten grad er fokus på teamet i ordinær skolering og veiledning internt i tjenesten.

I barnevernloven § 3-1 står det «Når barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har et særlig behov for hjelp, skal barnevernstjenesten tilby og sette i verk hjelpetiltak for barnet og foreldrene. Hjelpetiltaket skal være egnet til å møte barnets og foreldrenes behov og til å bidra til positiv endring hos barnet eller familien.». For at vi skal kunne vurdere hva som er rett tiltak for de barna vi møter, er det nødvendig at vi har nok kunnskap om temaer som kan være gjeldende i barns liv. Vi vet at åpenhet og trygghet knyttet til egen identitet er forbundet med god helse. I tillegg kan tematisering av kjønns- og seksualitetsmangfold åpne for informasjon på flere livsområder. Dersom forhold knyttet til egen identitet er avklart og oppleves som en ressurs, vil dette kunne bidra til at det er lettere å håndtere vanskeligheter på andre livsområder på en bedre måte.

I barnevernloven § 1-4 beskrives barnets rett til medvirkning. For at barn skal sikres rett til medvirkning må vi skape rom og tjenester der barn fritt kan fortelle om seg selv og sitt liv. I forskningsrapporten «Skeive barn og unge i barnevernet» er informantene, som selv er skeive og har erfaring med å være unge i barnevernet, tydelige i sin tilbakemelding. De ønsker å bli spurt om identiteten sin! Dette oppleves som anerkjennende, bekreftende og tillitsskapende.

Med økt kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold kan du som fagperson møte enda flere barn, unge og familier på en ivaretakende og anerkjennende måte. Slik kan du som barnevernsarbeider være en ekstra god støtte i barn og ungdom sin identitetsutvikling og hverdag.