Hva er en familie?

Ansatte i barnevernet er vant til å møte familier i vanskelige og marginaliserte situasjoner, og jobbe for å bedre deres situasjon og få til gode løsninger til det beste for barnet/barna. I møte med familier som bryter med normer i samfunnet, for eksempel når det kommer til hvilket kjønn de har, hvor mange familien består av eller hvordan familien er organisert, er det viktig å ha kompetanse nok til å kunne møte mangfoldet på en god måte.

Familiebegrepet er ikke statisk, det er en struktur som er i endring. Familier kommer i mange varianter, fra store familier med mange mennesker til de veldig små familiene med få mennesker. Familier kan bestå av barn og voksne, og voksne uten barn. Gjennom hele livet er familie viktig for de aller fleste av oss. Det handler om å føle tilhørighet, og ha stabile relasjoner over tid. Det er viktig at barnevernsansatte er bevisst hvilke normer som gjør at noen familier blir usynliggjort og ekskludert, både i språk, handlinger og strukturer. Alle barn, unge og foreldre har behov for å oppleve at familien de tilhører blir sett på som likeverdig, og å bli inkludert og sett i møtet med profesjonelle – som for eksempel i møte med barnevernet.

Normer om familie: Heteronormer og mononormer

Den familieformen som er norm i vestlige samfunn er det vi kaller kjernefamilie, og da den heteronormative kjernefamilien. Kjernefamilien består av to mennesker (mann og kvinne) som får felles barn og deler husholdning. Det er mange forventninger knyttet til relasjonen de to voksne skal ha til hverandre, for eksempel at de skal ha en seksuell relasjon til hverandre, og at de ikke skal ha seksuelle relasjoner med andre mennesker. Dette anses som en selvsagt og naturlig organisering av familien fordi det samsvarer med normen.

Familier innenfor normen blir anerkjent juridisk, mens familier som bryter med normene ikke alltid blir det. Det gjør at barn og foreldre i familier som følger normen har sterkere juridisk beskyttelse, enn barn som har normbrytende familier. Det er ikke lenge siden det ble mulig for likekjønnede par å få juridiske rettigheter knyttet til foreldreskap. Men fortsatt vil ikke alle likekjønnede par med barn nødvendigvis ha like juridiske rettigheter til barna sine, og barn som som har flere enn to foreldre, vil kun ha juridisk tilknytning til to av dem. Som ansatt ibarnevernet er barnets tilknytning til omsorgspersonene og omsorgspersonenes kvalitet på omsorgen det viktigste man skal vurdere og forholde seg til.

Regnbuefamilier

Begrepet regnbuefamilier er en fellesbetegnelse for ulike familiekonstellasjoner som skiller seg fra det heteronormative familiemønsteret, hvor en eller flere omsorgspersoner bryter med normer for kjønn og seksualitet. Eksempler på regnbuefamilier er familier der noen av foreldrene er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner. I barnevernet vil man for eksempel kunne møte på regnbuefamilier hvor en eller flere av de voksne har barn fra tidligere heterofile samliv, lesbiske og homofile par som er fosterforeldre eller har adoptert, flere par som er foreldre sammen, familier hvor det er tre foreldre som er kjærester med hverandre (polyfamilier), eller aleneforeldre hvor den voksne er lhbt-person. Det kan være lesbiske foreldre som har mottatt assistert befruktning eller homofile foreldre som har benyttet seg av surrogati i utlandet for å bli foreldre. Noen barn opplever at en forelder går igjennom kjønnsbekreftende behandling, og andre kan oppleve at foreldre skiller seg med bakgrunn i at den ene forelderen står frem som transperson.

Kunnskap om ulike familieformer er viktig for at barn og unge opplever at sin familieform blir anerkjent i møte med barnevernet. Det er barnets omsorgssituasjon – og ikke familiens organisering, som skal være barnevernets hovedfokus.

Familie- og relasjonsmangfold som ressurs?

Hva tenker vi er gode rammer for barneomsorg? Tenker vi at et barn burde ha omsorgspersoner med ulikt kjønn? I så fall, hvorfor tenker vi det? Dette er viktige ting å reflektere over for å kunne ta gode barnevernfaglige vurderinger i møte med det mangfoldet av familier som finnes. Normer knyttet til kjønn, seksualitet og familie vil kunne påvirke barnevernets holdninger og praksis. Derfor er det nyttig å være bevisst de fordommene og stereotypiene som finnes i samfunnet i møte med familier som bryter med normene. Denne type bevisstgjøring vil gjøre ansatte i barnevernet oppmerksom på i hvilken grad normbruddet blir en del av vurderingene som tas i møte med familien, og hvordan normbruddet eventuelt gjøres relevant.

Mange skeive voksne har gjennom livet utviklet en robusthet og en stolthet knyttet til egen verdi og det å være annerledes, og har gjennom å bryte med normer og forventninger i samfunnet blitt tvunget til å reflektere og ta aktivt stilling til hvordan en ønsker å leve eget liv. Dette er viktige ressurser å være klar over i barnevernsarbeid, og særlig i rekruttering av fosterhjem og i leting etter tiltakspersoner og ressurspersoner i barn sine liv.