Tema 10:

Hvordan snakke om kjønn og seksualitet
med barn og unge?

Barn og unge i barnevernet ønsker at ansatte i barnevernet snakker med dem om kjønn og seksualitet.
Hvordan kan man gjøre det på gode måter?

Ansatte i barnevernet er gode på å snakke med barn og ungdom. Samtidig vet vi at mange barnevernsansatte er usikre på hvordan man kan og bør ta opp temaer knyttet til kjønn og seksualitet med barn og unge. Målet med dette temaet er å gjøre deg som jobber i barnevernet tryggere på at det er viktig å snakke om denne tematikken med barn og unge, og å gi deg noen nyttige tips til hvordan du kan gjøre det.

Skeive barn og unge i barnevernet vil snakke om identitet med barnevernsansatte

I rapporten «Skeive barn og unge i barnevernet» kom det frem at unge skeive ønsker at ansatte i barnevernet skal spørre og vise interesse når det gjelder hvem de er og hvordan de opplever seg selv når det kommer til kjønn og seksualitet. Det kommer også frem at ansatte i barnevernet selv opplever å kunne gi bedre hjelp til barn og unge når man vet noe om kjønnsidentiteten og den seksuelle orienteringen til den enkelte. Mye av nøkkelen til at skeive barn og unge kan bli møtt på en bedre måte i barnevernet, ligger altså i at man som barnevernsarbeider får økt kunnskap og trygghet til å kunne snakke om denne tematikken.

Kjønn og seksualitet er noe det er viktig å snakke med alle barn og ungdommer om, tilpasset alder og modenhet. For noen barn/ungdommer vil dette være et tema som tar lite eller ingen plass. For andre vil det være et svært sentralt tema som tar mye plass i livet deres. For å få til gode samtaler om kjønn og seksualitet kan det være nyttig om man som yrkesutøver har gitt uttrykk for egne holdninger, og sendt tydelige signaler om at man er en trygg person å snakke med om disse temaene. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha et inkluderende språk.

Tips til inkluderende språk

 

Bruk kjønnsnøytrale ord på kjærester/partnere etc. Hvis noen forteller deg at de har fått seg kjæreste kan en lur formulering være «hva heter kjæresten din?» fremfor «hva heter hun/han?»
___

Vis at du er bevisst heteronormen. Dette kan gjøres gjennom å unngå stereotype ord som «jentefarge og guttefarge», eller tillegge egenskaper som å være «guttete eller jentete».
___

Bruk inkluderende begreper for å vise at du har et bevisst forhold til tematikken. For eksempel kan du bruke pronomenet hen om en person du ikke vet kjønnet på.
___

Dersom du opplever at noen bruker skjellsord eller på annen måte sprer et negativt budskap om skeive eller andre minoriteter bør dette korrigeres. Dette kan du gjøre ved å henvende deg til personen og for eksempel si «det du sa nå, hva mente du egentlig?» Dette vil kunne gjøre personen bevisst på eget budskap og du som voksen starter en samtale hvor du som voksen kan gi uttrykk for egne og/eller arbeidsplassens holdninger.
___

Ta høyde for det familiemangfoldet som eksisterer. Dette kan du blant annet gjøre ved å ikke ta for gitt at alle barn/ungdommer har en mamma og en pappa. Noen barn/ungdommer har to mammaer, to pappaer, flere enn to foreldre og noen barn oppdras av aleneforeldre.
___

Legg til rette for at skriftlige skjemaer/søknader er inkluderende utformet. Finnes det flere kjønnsalternativer enn to på skjemaer du bruker der hvor du registrerer kjønn? Hvis du jobber med rekruttering av fosterforeldre, er skjemaer og informasjon utformet slik at familier med to pappaer eller to mammaer blir fremstilt som aktuelle fosterforeldre?
___

Når man snakker om minoritetsgrupper er det mange som bruker formuleringer som for eksempel “de homofile” eller “de skeive”. Dette skaper et tydelig skille mellom “de og oss”. Et godt alternativ er å bruke formuleringen “de av oss som er homofile”. Å betegne minoritetsgrupper som “de av oss som…”,  er en måte å inkludere mangfoldet i språket på, og er med på å skape en følelse av fellesskap og tilhørighet

Å snakke om kjønn og seksualitet:

Noen ganger vil temaer knyttet til kjønn og seksualitet bli tatt opp av ungdommer selv i samtale. Andre ganger kan du som yrkesutøver ha et ønske om å ta opp temaet. Dersom du møter et barn eller en ungdom som velger å ta opp temaer knyttet til kjønn og seksualitet med deg, skal du først og fremst ta dette som en tillitserklæring. I en slik situasjon vil det viktigste være å forsøke å følge barnet/ungdommen og hva de ønsker å uttrykke. Som voksne vil vi lett kunne få et helt annet fokus enn det barnet/ungdommen selv har. Forsøk i størst mulig grad å stille åpne spørsmål og å følge barnet/ungdommens initiativ. Dukker det opp ord eller begreper du ikke er kjent med kan det være lurt å spørre hva de selv legger i begrepene. Videre er det lurt å være bekreftende overfor det barnet/ungdommen forteller deg. Bruk gjerne formuleringer som for eksempel «så fint at du har funnet ut dette om deg selv”,  eller “hva betyr dette for deg?». Det er viktig at barn og ungdom opplever å bli tatt på alvor når de snakker om egen identitet.

I samtaler der du som yrkesutøver ønsker å ta opp temaet kan det være lurt å forberede seg til samtalen. Tenk over hvordan du ønsker å introdusere temaet, samt hva det er du ønsker å finne ut av. I slike samtaler er det særlig viktig å huske på at det ikke er noen selvfølge at barnet/ungdommen ønsker å diskutere dette temaet med deg. Spør gjerne når du introduserer temaet om dette er noe det er greit å snakke om. Vær forberedt på at det også er ting som kan være uklart for barnet/ungdommen selv. Dette er også en viktig opplysning og muliggjør at du kan støtte vedkommende i den prosessen hen er i.

Det er viktig å undersøke hvordan barnet/ungdommen opplever omsorgspersonenes holdninger til skeive. Å finne ut at man bryter normer til kjønn og seksualitet er for noen en krevende prosess, som igjen kan føre til et økt behov for støtte fra omsorgspersonene.

Kjønnsidentitet og anerkjennelse gjennom språk

Temaer knyttet til kjønn og kjønnsidentitetstematikk er ukjente for en del. Noen barn/ungdommer velger å bytte navn, og det kan oppleves som krevende for andre å skulle lære seg å bruke et nytt navn eller et nytt pronomen. Samtidig er det viktig for den det gjelder å få sitt navn og sin identitet bekreftet og anerkjent. Som barnevernsarbeidet kan det derfor være lurt å øve på det nye navnet og pronomenet slik at det blir mer naturlig å si.

Hvis man er usikker på hvilket navn og pronomen man skal bruke om en person, kan man avklare med den det gjelder gjennom å spørre åpent “hvilket navn og pronomen ønsker du at jeg bruker om deg?”. Dette bør også avklares med den det gjelder hvordan navn og pronomen skal fremkomme i eventuell dokumentasjon.

Dersom en person har valgt å bytte navn og pronomen fra det man ble registrert som ved fødsel, vil det være en viktig bekreftelse og anerkjennelse av vedkommende at omgivelsene bruker det nye navnet og pronomenet. Skulle man være uheldig å benytte gammelt navn eller feil pronomen er det lurt å anerkjenne at man vet at man har sagt feil, uten at det gjøres for stort nummer ut av det. Man kan for eksempel be om unnskyldning, rette på seg selv og fortsette med det man skulle si.

 

Å snakke om seksuell orientering

I samtale med ungdommer der seksuell orientering er tema, kan det være lurt å huske på at dette ofte først og fremst handler om hvem ungdommen selv er. Rapporten «Skeive barn og unge i barnevernet» peker på at assosiasjonene til noen barnevernsansatte går rett over på seksuell praksis når man snakker om seksuell orientering. For en del barn og unge er dette fjernt fra deres bevissthet, selv om de har oppdaget at de tilhører en seksuelle minoritet. Det kan oppleves som fremmedgjørende at temaer som knytter seg til egen identitet, blir redusert til å handle om seksuell praksis. Samtidig kan det som barnevernsarbeider være verdt å være bevisst på at mange skeive ungdommer i dag mottar svært manglende seksualitetsundervisning, og dermed kan ha behov for mulighet til å snakke også om dette.

Dokumentasjon av samtaler om kjønn og seksualitet

Mot slutten av en samtale som omhandler kjønnsidentiteten eller den seksuelle orienteringen til barn/ungdom kan det være lurt å avklare hvordan informasjonen skal dokumenteres og hvordan ungdommen stiller seg til foreldrenes innsynsrett. I særlige tilfeller kan og bør man vurdere om noe av informasjonen skal tilbakeholdes for å ivareta barnets sikkerhet, jf. Forvaltningsloven §19, 2b. Husk at for noen ungdommer kan det være direkte farlig dersom informasjon om deres skeive identitet gjøres kjent for deres omsorgspersoner.

Snakk om kjønn og seksualitet med barn og unge!

Det er ikke nødvendig med inngående kjennskap til fagterminoligi knyttet til kjønn og seksualitet for å kunne få til gode samtaler om disse temaene. Ofte vil man komme langt med å være bevisst på at det finnes et mangfold blant oss når det kommer til kjønn og seksualitet, og ved å tørre å snakke om disse temaene med barn og unge.

Ansatte i barnevernet er gode på å snakke med barn og unge, både om det som kan gjøre livet vanskelig og det som kan gjøre livet fint. Mange er allerede svært gode på å bruke verktøy som bekreftelse, åpne spørsmål, oppsummering og speiling i samtaler med barn, unge og familier. Det er svært gode verktøy også når det kommer til samtaler om kjønn og seksualitet!

Refleksjonsoppgave

Tenk over hvilke konkrete endringer du kan gjøre for å ha en mer inkluderende praksis i møte med barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet..

Hvilke av disse endringene kan du begynne med allerede i dag?

Refleksjonsoppgave

Tenk over de barna/ungdommene som du er i kontakt med i dag.

I hvilken grad tenker du at du kan snakke om kjønnsidentitet og seksuell orientering i møte med med disse?

Refleksjonsoppgave

På hvilken måte tenker du at kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold kan være viktig for å forstå barnets behov eller foreldrenes behov for veiledning?

Tips til god praksis

Dersom du synes det er vanskelig å snakke om kjønn og seksualitet, er dette noe du kan øve på. Bruk en kollega du føler deg komfortabel med og øv sammen!

___

Vær nysgjerrig, still spørsmål, utforsk sammen med den du snakker med. Finn ut hva dette betyr for den enkelte. Det at du spør og viser interesse kan bidra til synliggjøring av den du snakker med.

___

Skulle du trå feil kan det meste repareres. Be om unnskyldning og vær ærlig på at du har tråkket feil.

___

Vær bevisst at det finnes et stort mangfold i verden. Forsøk å synliggjøre dette i ord og handling.

___

Husk at du ikke trenger å være en ekspert for å gjøre en forskjell.

Kilder

Paulsen, V., Svendsen, S., Tøndel, G., Kaasbøll, J., Ådnanes, M., Thaulow, K. & Midtgård, T. (2020) Skeive barn og unge i barnevernet – En studie av barnevernets praksis og tilnærminger.

Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (LOV-1967-02-10)
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10

Ønsker din arbeidsplass kurs om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis?

Les mer om Rosa kompetanse barnevern og bestill kurs her

Har du ris/ros/kommentarer/innspill til nettressursen, eller spørsmål? Ta kontakt med oss på e-postadressen under!

Fri

FRI - Foreningen for kjønns-
og seksualitetsmangfold

Postadresse:
Mariboes gate 13, 0183 Oslo

Foreningen FRI på nett:
www.foreningenfri.no

E-post:
rosakompetanse@foreningenfri.no

Telefon:
23 10 39 39