Ansatte i barnevernet er gode på å snakke med barn og ungdom. Samtidig vet vi at mange barnevernsansatte er usikre på hvordan man kan og bør ta opp temaer knyttet til kjønn og seksualitet med barn og unge. Målet med dette temaet er å gjøre deg som jobber i barnevernet tryggere på at det er viktig å snakke om denne tematikken med barn og unge, og å gi deg noen nyttige tips til hvordan du kan gjøre det.

Skeive barn og unge i barnevernet vil snakke om identitet med barnevernsansatte

I rapporten «Skeive barn og unge i barnevernet» kom det frem at unge skeive ønsker at ansatte i barnevernet skal spørre og vise interesse når det gjelder hvem de er og hvordan de opplever seg selv når det kommer til kjønn og seksualitet. Det kommer også frem at ansatte i barnevernet selv opplever å kunne gi bedre hjelp til barn og unge når man vet noe om kjønnsidentiteten og den seksuelle orienteringen til den enkelte. Mye av nøkkelen til at skeive barn og unge kan bli møtt på en bedre måte i barnevernet, ligger altså i at man som barnevernsarbeider får økt kunnskap og trygghet til å kunne snakke om denne tematikken.

Kjønn og seksualitet er noe det er viktig å snakke med alle barn og ungdommer om, tilpasset alder og modenhet. For noen barn/ungdommer vil dette være et tema som tar lite eller ingen plass. For andre vil det være et svært sentralt tema som tar mye plass i livet deres. For å få til gode samtaler om kjønn og seksualitet kan det være nyttig om man som yrkesutøver har gitt uttrykk for egne holdninger, og sendt tydelige signaler om at man er en trygg person å snakke med om disse temaene. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha et inkluderende språk.

Å snakke om kjønn og seksualitet:

Noen ganger vil temaer knyttet til kjønn og seksualitet bli tatt opp av ungdommer selv i samtale. Andre ganger kan du som yrkesutøver ha et ønske om å ta opp temaet. Dersom du møter et barn eller en ungdom som velger å ta opp temaer knyttet til kjønn og seksualitet med deg, skal du først og fremst ta dette som en tillitserklæring. I en slik situasjon vil det viktigste være å forsøke å følge barnet/ungdommen og hva de ønsker å uttrykke. Som voksne vil vi lett kunne få et helt annet fokus enn det barnet/ungdommen selv har. Forsøk i størst mulig grad å stille åpne spørsmål og å følge barnet/ungdommens initiativ. Dukker det opp ord eller begreper du ikke er kjent med kan det være lurt å spørre hva de selv legger i begrepene. Videre er det lurt å være bekreftende overfor det barnet/ungdommen forteller deg. Bruk gjerne formuleringer som for eksempel «så fint at du har funnet ut dette om deg selv”,  eller “hva betyr dette for deg?». Det er viktig at barn og ungdom opplever å bli tatt på alvor når de snakker om egen identitet.

I samtaler der du som yrkesutøver ønsker å ta opp temaet kan det være lurt å forberede seg til samtalen. Tenk over hvordan du ønsker å introdusere temaet, samt hva det er du ønsker å finne ut av. I slike samtaler er det særlig viktig å huske på at det ikke er noen selvfølge at barnet/ungdommen ønsker å diskutere dette temaet med deg. Spør gjerne når du introduserer temaet om dette er noe det er greit å snakke om. Vær forberedt på at det også er ting som kan være uklart for barnet/ungdommen selv. Dette er også en viktig opplysning og muliggjør at du kan støtte vedkommende i den prosessen hen er i.

Det er viktig å undersøke hvordan barnet/ungdommen opplever omsorgspersonenes holdninger til skeive. Å finne ut at man bryter normer til kjønn og seksualitet er for noen en krevende prosess, som igjen kan føre til et økt behov for støtte fra omsorgspersonene.

Kjønnsidentitet og anerkjennelse gjennom språk

Temaer knyttet til kjønn og kjønnsidentitetstematikk er ukjente for en del. Noen barn/ungdommer velger å bytte navn, og det kan oppleves som krevende for andre å skulle lære seg å bruke et nytt navn eller et nytt pronomen. Samtidig er det viktig for den det gjelder å få sitt navn og sin identitet bekreftet og anerkjent. Som barnevernsarbeidet kan det derfor være lurt å øve på det nye navnet og pronomenet slik at det blir mer naturlig å si.

Hvis man er usikker på hvilket navn og pronomen man skal bruke om en person, kan man avklare med den det gjelder gjennom å spørre åpent “hvilket navn og pronomen ønsker du at jeg bruker om deg?”. Dette bør også avklares med den det gjelder hvordan navn og pronomen skal fremkomme i eventuell dokumentasjon.

Dersom en person har valgt å bytte navn og pronomen fra det man ble registrert som ved fødsel, vil det være en viktig bekreftelse og anerkjennelse av vedkommende at omgivelsene bruker det nye navnet og pronomenet. Skulle man være uheldig å benytte gammelt navn eller feil pronomen er det lurt å anerkjenne at man vet at man har sagt feil, uten at det gjøres for stort nummer ut av det. Man kan for eksempel be om unnskyldning, rette på seg selv og fortsette med det man skulle si.

Å snakke om seksuell orientering

I samtale med ungdommer der seksuell orientering er tema, kan det være lurt å huske på at dette ofte først og fremst handler om hvem ungdommen selv er. Rapporten «Skeive barn og unge i barnevernet» peker på at assosiasjonene til noen barnevernsansatte går rett over på seksuell praksis når man snakker om seksuell orientering. For en del barn og unge er dette fjernt fra deres bevissthet, selv om de har oppdaget at de tilhører en seksuelle minoritet. Det kan oppleves som fremmedgjørende at temaer som knytter seg til egen identitet, blir redusert til å handle om seksuell praksis. Samtidig kan det som barnevernsarbeider være verdt å være bevisst på at mange skeive ungdommer i dag mottar svært manglende seksualitetsundervisning, og dermed kan ha behov for mulighet til å snakke også om dette.

Dokumentasjon av samtaler om kjønn og seksualitet

Mot slutten av en samtale som omhandler kjønnsidentiteten eller den seksuelle orienteringen til barn/ungdom kan det være lurt å avklare hvordan informasjonen skal dokumenteres og hvordan ungdommen stiller seg til foreldrenes innsynsrett. I særlige tilfeller kan og bør man vurdere om noe av informasjonen skal tilbakeholdes for å ivareta barnets sikkerhet, jf. Forvaltningsloven §19, 2b. Husk at for noen ungdommer kan det være direkte farlig dersom informasjon om deres skeive identitet gjøres kjent for deres omsorgspersoner.

Snakk om kjønn og seksualitet med barn og unge!

Det er ikke nødvendig med inngående kjennskap til fagterminoligi knyttet til kjønn og seksualitet for å kunne få til gode samtaler om disse temaene. Ofte vil man komme langt med å være bevisst på at det finnes et mangfold blant oss når det kommer til kjønn og seksualitet, og ved å tørre å snakke om disse temaene med barn og unge.

Ansatte i barnevernet er gode på å snakke med barn og unge, både om det som kan gjøre livet vanskelig og det som kan gjøre livet fint. Mange er allerede svært gode på å bruke verktøy som bekreftelse, åpne spørsmål, oppsummering og speiling i samtaler med barn, unge og familier. Det er svært gode verktøy også når det kommer til samtaler om kjønn og seksualitet!