Hvordan kan kjønn være relevant for barnevernet?

Det finnes mange ulike måter å forstå kjønn på. Når det snakkes om kjønn, er det imidlertid ofte slik at det forstås som selvforklarende og enkelt; menn og kvinner. Ideen om at det kun finnes to kjønn, og at de er veldig forskjellige fra hverandre, er sterke normer i samfunnet vårt. Vi kan si at det er en binær kjønnsforståelse – en enten/eller forståelse mellom to motsetninger. Denne forståelsen av kjønn bidrar til å usynliggjøre mangfoldet som finnes blant oss mennesker, og kan særlig skape utfordringer for de av oss som bryter med normer for kjønn.

Kjønnsnormene står så sterkt i samfunnet vårt, at de kan føre med seg negative sanksjoner og skape utfordringer for barn, unge og voksne som bryter med dem. Sterke kjønnsnormer gjør at det kan bli vanskelig for barn som liker å leke andre leker enn hva som forventes av dem, eller å gå i andre klær enn hva omgivelsene forventer. Sterke kjønnsnormer kan særlig gjøre det vanskelig for barn og ungdom å fortelle at de er et annet kjønn enn det alle andre har trodd. Når vi ikke er bevisst mangfoldet blant oss, kan det føre til mye skam og problemer for barn og ungdom som kan bli møtt med mistro og negative reaksjoner fra omgivelsene når de bryter med normer for kjønn. Vi vet at barn som bryter med normer for kjønn har stor nytte av å bli møtt med støttende og anerkjennende omgivelser, og at omsorgspersonenes evne til å ivareta og støtte dem er spesielt viktig for helsen og videre utvikling. Vi ser også at mange transpersoner, og særlig de yngste, har store livsbelastninger som resultat av å leve i et samfunn hvor de opplever stadige sanksjoner for hvem de er (Folkhälsomyndigheten 2015).

Når vi som fagpersoner møter barn og unge, er det viktig at vi har med oss et mangfold av forståelser slik at vi kan reflektere rundt temaer som kjønn, identitet og kropp sammen med unge og deres familier uten å begrense dem. Noen er åpne og tydelige på hvilket kjønn de er fra de er veldig unge, mens andre bruker lenger tid på å finne ut av det og/eller tørre å fortelle det til omverdenen. Husk at ingen kan påvirke eller styre hvilken kjønnsidentitet noen får eller har, men vi kan påvirke om barnet blir trygg i eget kjønn eller kjenner på skam knyttet til å være den de er. Hvordan barn, unge og foreldre blir møtt av omgivelsene og oss som fagpersoner, er utrolig viktig for hvordan de forstår seg selv og egen verdi!

Hva er kjønn?

For å få en bredere forståelse av hva kjønn er, og for at dere som fagpersoner skal kunne møte mangfoldet av kjønn, og særlig barn, ungdom og foreldre med ikke-normativt kjønn på en kompetent og god måte, er det nyttig å dekonstruere begrepet i noen kategorier for å få en bredere forståelse av hva kjønn kan handle om.

Cispersoner og transpersoner- en del av kjønnsmangfoldet

Normen i samfunnet er at de ulike elementene av kjønn som ble listet opp over, skal henge sammen på en spesifikk måte. Det forventes at kjønnsidentiteten til den enkelte skal henge sammen med det kjønnet man fikk registrert da man ble født (på bakgrunn av hvordan kroppen så ut da), og det forventes at vi skal kunne se på folk (kjønnsuttrykk) hvilket kjønn folk er.

Det vil si at dersom et barn blir født med en kropp med penis, testikler og XY-kromosomer, forventes det også at vedkommende skal oppleve seg som mann i fremtiden. Dersom man er det kjønnet man ble registrert som ved fødselen, kalles det cis eller cisperson. Cis kommer fra latin og betyr “på samme side”. De fleste mennesker er cispersoner.

Forventningen om at vi alle er cispersoner, usynliggjør det mangfoldet av kjønnsidentiteter som finnes. De av oss som har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet man fikk tildelt ved fødselen, betegnes gjerne som transpersoner.  Et annet ord for trans er kjønnsinkongruens, som er det medisinske uttrykket for opplevelsen av at det ikke er samsvar mellom kjønnet en ble registrert som ved fødsel og det kjønnet en er i dag.

Det er mange ulike måter å være trans på. Noen bruker ordet transperson om seg selv, mens andre ønsker ikke det. Noen opplever seg som «født i feil kropp», mens for andre er ikke det en beskrivelse som passer deres opplevelse av eget kjønn. Mange er menn og kvinner, for eksempel når en ble registrert som “jente” som baby, men er gutt/mann i dag, andre er midt imellom mann og kvinne, begge deler, eller ikke som et kjønn i det hele tatt. Det er et stort mangfold, og ingen måte å være kjønn på er mer riktig enn andre. Transpersoner som opplever at de er noe annet enn mann eller kvinne, bruker ofte uttrykket ikke-binær for å beskrive kjønnsidentiteten sin.

Kjønn, språk og pronomen

Kjønn er en sentral del av de fleste mennesker sin identitet, og det er viktig for alle å bli møtt med ord og begreper som reflekterer den vi er, og det kjønnet man er. Det kan oppleves som veldig vondt å ikke bli omtalt med riktige ord og pronomen, da det oppleves som å ikke bli sett og anerkjent for den man er. Barn og ungdom husker ofte godt når de har fått negative reaksjoner og kommentarer på den de er eller hvordan de uttrykker kjønnet sitt. Språk er makt, og det skaper virkelighet – både for oss som fagpersoner og for de unge og familiene vi møter.

Når vi som fagpersoner møter barn, unge og voksne, er det nyttig å være lydhør til hvilke ord og begreper de vi møter bruker om seg selv. Dette gir oss også viktig informasjon om hvordan de ønsker å bli møtt. Pass derfor på å bruke det navnet og pronomenet som den unge selv er komfortabel med – uavhengig av hva du mener om det. Hvordan mennesker opplever sitt eget kjønn varierer fra person til person. Derfor vil det også være varierende hvilke ord man ønsker å bruke om seg selv. Noen bruker han og hun som personlig pronomen, andre bruker hen, de eller bare navnet sitt.  Husk at det aldri er tilfeldig hvilket ord mennesker bruker om seg selv, hvilket pronomen de bruker og hvordan de presenterer seg selv.

Kjønnsbekreftende behandling

Mange transpersoner opplever kjønnsdysfori. Kjønnsdysfori er betegnelsen på ubehag og plager som er knyttet å ha en kropp som ikke samsvarer med kjønnet man har. Det er mye god helse i det å få leve i tråd med hvem man er, bli anerkjent av omgivelsene og være fornøyd med kroppen sin. Barnevernsarbeidere kan være en støtte i det å utforske, kartlegge og hjelpe den enkelte til å finne ut hva som skal til for å få det så bra som mulig.

Mange transpersoner kan ha behov for tilrettelegging og hjelpemidler for å få en kropp som er god å bo i. Ofte er første skritt på veien å finne et navn og pronomen som oppleves som riktig, og videre få tilgang til klær, sminke, hårfjerning, kjøpe overkroppsbindere/vest (en stram topp for å flate ut brystkassen) eller ulike proteser (f. eks penisprotese/ brystproteser mm.)  slik at kjønnsuttrykket stemmer bedre overens med kjønnsidentitet. Mange ønsker og har også behov for hormoner og/eller operasjoner. Det kalles kjønnsbekreftende behandling.

Det finnes mange former for kjønnsbekreftende behandling, og det er store variasjoner i hva den enkelte trenger og har behov for. Noen former for kjønnsbekreftende behandling er helt eller delvis reversible, mens andre tiltak er irreversible. Eksempler på ulike former for kjønnsbekreftende behandling kan være hårfjerning, pubertetsutsettende behandling, cross-sex hormoner (testosteron for de som ønsker en mer maskulin kropp og østrogen og testosteronblokkere for de som ønsker å en mer feminin kropp), brystkirurgi og genitalkirurgi.

Målet med kjønnsbekreftende behandling er å redusere ubehaget (kjønnsdysforien) personer kan oppleve på grunn av det manglende samsvaret mellom kroppen og deres kjønnsidentitet. Det er stor variasjon i hva folk ønsker og har behov for. For noen transpersoner er det mulig å leve gode liv med en kropp som bryter med normer for kjønn, men de fleste transpersoner trenger å gjøre noen justeringer for at det skal bli mulig å leve et godt liv i egen kropp.

Som barnevernsarbeider kan det være viktig å være kjent med at systemet tilknyttet kjønnsbekreftende behandling i Norge for tiden er i endring. Dersom du står i en konkret situasjon i din arbeidshverdag hvor du har behov for økt kunnskap om prosessene og mulighetene tilknyttet kjønnsbekreftende behandling i Norge, kan du ta kontakt med fagfolk med oppdatert kompetanse på tematikken på https://ichatten.no.

Du kan også få mer kunnskap om tematikken via nettsidene til pasientorganisasjon for kjønnsinkongruens: https://kjonnsinkongruens.no