Tema 9:

Komplekse identiteter og flere minoritetstilhørigheter

Det er viktig for alle mennesker å bli sett og anerkjent som hele mennesker med alle identitetstilhørighetene våre.
De av oss som tilhører flere minoriteter kan oppleve utfordringer knyttet til dette.

Vi mennesker er sammensatte vesener, og er alle forskjellige. Noen av forskjellene mellom oss kan vi lett få øye på, mens andre ikke er like synlige.

Vi tilhører alle flere sosiale kategorier, som for eksempel når det kommer til alder, kjønn, religion, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering. Noen av oss tilhører en eller flere sosiale kategorier som gjør oss til minoriteter i det samfunnet vi lever i. Hvilke sosiale kategorier man tilhører og samspillet mellom disse, har betydning for livet til den enkelte.

 

Interseksjonalitet: Et verktøy for å se hele mennesker

Å ha et interseksjonelt blikk handler om bevissthet knyttet til hvordan ulike sosiale kategorier fungerer i samspill med hverandre og kan påvirke livet til den enkelte. Det er viktig for barnevernsarbeidere å være oppmerksomme på at de ulike delene av ens identitet samvirker, og hvordan disse påvirker den enkeltes levekår. Gode barnevernsarbeidere etterstreber å se hele mennesker. For å kunne gi rett hjelp til rett tid må vi vite noe om hvem de vi skal hjelpe er og hvordan det er å være dem. Det forutsetter at man evner å se og forstå hvordan det å tilhøre ulike sosiale kategorier kan påvirke mulighetene og utfordringene til det enkelte barn/ungdom.

Minoritetstilhørighet- Muligheter og utfordringer

Vi vet at det å være en del av en minoritet påvirker livene til den enkelte, og at denne påvirkningen kan være både positiv og negativ. For eksempel kan man som både skeiv, muslim eller samisk oppleve en sterk tilhørighet og fellesskap med andre som tilhører samme minoritet som en selv. Samtidig kan man også oppleve å bli utsatt for diskriminering, usynliggjøring, hatefulle ytringer og fordommer som del av en minoritet. Det er verdt å merke seg at de negative konsekvensene av å tilhøre en minoritet svært ofte ikke vil handle om tilhørigheten til minoriteten i seg selv, men om hvordan man som del av en minoritet blir møtt av samfunnet og majoriteten.

Å tilhøre flere minoriteter samtidig

Ingen mennesker tilhører kun én sosial kategori, og mange av oss tilhører flere minoriteter samtidig. Å tilhøre flere minoriteter samtidig kan føre med seg noen utfordringer man som barnevernsarbeider bør være særlig bevisst på.

Hvis man har en identitet som bryter med flere av samfunnets normer og forventninger, kan man oppleve det som kalles sammensatt diskriminering. Da blir man utsatt for urettferdig forskjellsbehandling basert på flere diskrimineringsgrunnlag (hudfarge, kjønn, funksjonsevne, seksualitet, nasjonalitet) samtidig. Skeive med innvandrerbakgrunn kan for eksempel møte på en dobbel utfordring – i form av å risikere å bli diskriminert på grunn av etnisk tilhørighet eller hudfarge, og i tillegg bli diskriminert på bakgrunn på seksuell orientering (for eksempel fra storsamfunnet) i den samme situasjonen.

Utfordringer kan også forekomme basert på en av minoritetsidentitetene til den enkelte i én situasjon, og en annen av minoritetsidentitetene til den enkelte i en annen. For eksempel kan en skeiv ungdom fra et konservativt kristent miljø utsettes for diskriminering rettet mot sin skeive identitet innad i menigheten sin. Den samme ungdommen kan i en annen situasjon oppleve å ikke møte respekt og anerkjennelse for sin tro i møte med ikke-religiøse skeive. Det kan oppleves ekstra belastende å bli dårlig behandlet av andre i minoritetsgrupper man selv opplever tilhørighet til.

 

Rasisme og diskriminering av skeive med innvandrerbakgrunn i Norge

I studien som endte med rapporten “Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn” ( Eggebø m.fl, 2018) kom det frem at over halvparten av respondentene hadde vært utsatt for negative kommentarer eller oppførsel på grunn av etnisitet, hudfarge eller religion. Informantene fortalte om diskriminering i form av rasistisk motivert vold, forskjellsbehandling i barnehagen og skole, og diskriminering på bolig- og arbeidsmarkedet. Flere hadde opplevd rasisme og etnisk diskriminering i det skeive miljøet i Norge. Halvparten av respondentene hadde vært utsatt for negative kommentarer eller handlinger på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Det kom frem i denne rapporten at sammenliknet med rasisme, så var diskriminering på grunn av kjønn og seksualitet et mindre, men fortsatt betydelig, problem for skeive med innvandrerbakgrunn i Norge.

 

Å være hele seg

Delene av identiteten vår kan ikke splittes opp, for vi er hele mennesker. De av oss som tilhører flere minoriteter samtidig, kan likevel oppleve å ikke finne et miljø hvor det er plass til alle identitetstilhørighetene våre, eller å «falle mellom to stoler».

Stereotype oppfatninger av ulike identiteter kan føre til en feilaktig oppfatning av at ulike minoritetskategorier utelukker hverandre, og kan føre til at de av oss som tilhører flere minoriteter ikke blir sett som hele mennesker. Mange skeive med funksjonsnedsettelser opplever for eksempel å bli møtt med antakelser om at de ikke har en seksualitet, og i hvert fall ikke en skeiv seksualitet. Et annet eksempel er antakelser om at det ikke er mulig å være religiøs og skeiv, og samtidig kunne leve et godt liv. Det er viktig for alle mennesker å bli sett og anerkjent som hele mennesker med alle identitetstilhørighetene våre, og å ikke måtte velge bort enkelte deler for å finne tilhørighet eller for å bli inkludert.

 

Flere minoritetstilhørigheter i møte med barnevernet

Det er en viktig ressurs i livene til barn og unge å være stolt av den man er, og å bli sett og anerkjent som den man er fra sine omgivelser. Som barnevernsarbeider kan det være behov for at du hjelper unge mennesker til å utforske egen identitet, og bistår dem med å akseptere seg selv og de ulike delene av sin egen identitet. Det kan også være behov for at du er med å styrke omgivelsene til barnet/ungdommen, slik at barnet kan være hele seg både i møte med egne omsorgspersoner, skole og andre arenaer barnet/ungdommen befinner seg på.

Nyttige ting å tenke på i møte med barn og unge som tilhører flere minoriteter samtidig kan være:

– Kan barnet/ungdommen være hele seg på arenaene det befinner seg?
– Finnes det noen arenaer hvor barnet/ungdommen kan møte andre med tilsvarende erfaringer, eller hvor det er mulig å være trygg, føle seg inkludert?

Dette er viktige faktorer for opplevelse av tilhørighet og god psykisk helse for den enkelte.

I møte med alle barn og ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet er det viktig å ta en grundig risikovurdering, og undersøke om det er trygt for barnet/ungdommen å være åpen om den hen er. I tilfeller hvor det vurderes å være en risiko for å bli utsatt for fysisk eller psykisk vold eller andre former for omsorgssvikt på grunn av skeiv seksualitet eller normbrytende kjønnsidentitet, må dette tas på alvor i videre vurderinger og tiltak. Dersom barnevernsarbeidere opplever vansker med hensyn til kompetanse, for eksempel minoritetskompetanse, finnes det organisasjoner og ulike ressurser som jobber med nettopp dette.

Refleksjonsoppgave

Ria er en 14 år gammel jente som trives godt på skolen, er sosial, og aktiv i idretten. Læreren hennes har sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten etter at det i samtale med Ria kom frem at hun er lesbisk og at foreldrene kanskje har fått vite om dette fra noen andre. Ria er bekymret, og vet ikke hvordan foreldrene skal reagere på denne nyheten. Hun skulle ønske hun kunne si det selv til foreldrene sine, og at de ikke fikk høre det fra noen andre. Lærer har antatt at det er farlig for henne å dra hjem fordi foreldrene har innvandrerbakgrunn.

Hva hadde du som saksbehandler/vakthavende gjort i denne situasjonen?

Hvilke spørsmål er viktig å avklare? Hva kan være nyttig for jenta her og nå?

Refleksjonsoppgave

Yasir er 16 år gammel og bor på barnevernsinstitusjon. Han er homofil, og strever med egen identitet som homofil. Familien hans har en kultur og religion hvor homofili er tabu og ikke tillatt. Yasir synes det er vanskelig å snakke med noen om de ulike delene av identiteten sin. Èn gang sa en av de voksne på institusjonen til han: «Du er i Norge og her kan man leve som man vil så du har ingenting å bekymre deg for». Dette deler han med oppfølgingskoordinator i en lengre samtale, og sier at ingen forstår. Han er troende muslim og har jevnlig kontakt med foreldrene sine på telefon/video, og skammer seg over sin seksuelle orientering. Han opplever at ingen forstår denne skammen, og hvordan han kan deale med dette. Han vil «bli kvitt de ekle følelsene».

Hvilke refleksjoner gjør du deg rundt dette?

Hvordan kan de på institusjonen forstå gutten bedre, og hva kan hjelpe han for å oppnå tilhørighet og forståelse fra de rundt ham, samt forståelse for egen identitet?

Refleksjonsoppgave

Alex på 15 år ringer selv til barneverntjenesten. Alex forteller at hen tidligere het Aleksandra, men at hen nå har funnet ut at hen er ikke-binær (hverken identifiserer seg som mann eller kvinne). Grunnen til at hen ringer til barneverntjenesten er at faren til Alex, som er prest i den lokale frikirke-menigheten i bygda hvor Alex bor, sier at at bare finnes to kjønn, og at det er imot Guds vilje å innbille seg noe annet. Alex hadde tenkt at dette var noe faren kom til å endre mening om etterhvert. Men i dag hadde Alex for første gang klippet av seg det lange håret sitt,og stolt vist frem sin nye sveis til familien. Da hadde faren til Alex blitt veldig sint, ropt at Alex var “stygg og syndig” og slått Alex, før Alex hadde løpt opp på rommet sitt og låst døra. Alex sitter på rommet sitt nå når hen snakker med barnevernet. Hen er redd, og lurer på hva hen skal gjøre.

– Hva tenker du barneverntjenesten bør gjøre i denne situasjonen?

Tips

Vær bevisst på egne tanker og fordommer. Det er vanlig å ha fordommer. Som barnevernsansatt har du et særlig ansvar for å være bevisst på fordommene dine og på hvordan de eventuelt kan påvirke deg i din arbeidshverdag i møte med minoriteter.

___

Spør fremfor å anta noe om barn/unges identitet . Spør barn og unge om de har en spesifikk kulturell bakgrunn, om de har en religiøs bakgrunn, om de har en bestemt seksuell orientering, eller om de på annen måte tilhører en eller flere minoriteter. 

___

Kartlegg hvordan barnet/ungdommens identitet(er) påvirker behovet det har i møte med barnevernet.

___

Hjelp barnet/ungdommen med å akseptere hele seg. Bruk positive ord og tydeliggjør for barnet/ungdommen at vedkommende ikke er alene om de ulike delene av sin identitet.

___

Hjelp barnet/ungdommen ungdommen med å finne et nettverk hvor det er plass til alle identitetene til den enkelte , for eksempel gjennom organisasjoner som jobber for en konkret målgruppe (f.eks for skeive med innvandrerbakgrunn, skeive med samisk bakgrunn, skeive med muslimsk bakgrunn).

Kilder

Artikkel om interseksjonalitet fra Store Norske Leksikon:
https://snl.no/interseksjonalitet

Eggebø m.fl. 2019. Skeive livsløp. En kvalitativ studie av levekår og sammensatte identiteter blant lhbtis-personer i Norge
https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/skeive_livslop_en_kvalitativ_studie_av_levekar_og_sammensatte_identiteter_blant_lhbtis_personer_i_norge.pdf

Eggebø m.fl. 2018. Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge
http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/1324905-1543846499/Dokumenter/Rapporter/1018/NF_9_2018.pdf

Ønsker din arbeidsplass kurs om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis?

Les mer om Rosa kompetanse barnevern og bestill kurs her

Har du ris/ros/kommentarer/innspill til nettressursen, eller spørsmål? Ta kontakt med oss på e-postadressen under!

Fri

FRI - Foreningen for kjønns-
og seksualitetsmangfold

Postadresse:
Mariboes gate 13, 0183 Oslo

Foreningen FRI på nett:
www.foreningenfri.no

E-post:
rosakompetanse@foreningenfri.no

Telefon:
23 10 39 39