Tema 5:

Minoritetsstress

De av oss som tilhører en eller flere minoriteter, vil ofte kunne bli utsatt for minoritetsstress.
Hva er minoritetsstress, og hvordan kan man jobbe for å forebygge det?

Stress kan være skadelig for oss mennesker, og noen av oss er mer utsatt for stressbelastninger enn andre. De av oss som tilhører en eller flere minoriteter, vil ofte kunne bli utsatt for minoritetsstress. Minoritetsstress er en betegnelse på den tilleggsbelastning man kan oppleve fordi man tilhører en stigmatisert minoritet. Man kan oppleve minoritetsstress fordi man eksempelvis er bifil eller ikke-binær, samisk eller muslim. I helse- og levekårsundersøkelser ser vi at minoriteter ofte kommer dårligere ut enn majoriteten når det gjelder viktige helsevariabler. Minoritetsstress kan være blant årsakene til dette. Minoritetsstress kan ramme alle minoritetsgrupper, men vi vil her fokusere på det minoritetsstresset som særlig rammer de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

For å forstå minoritetsstress kan det være nyttig å se på hva minoritetsstress kan handle om.
Under følger en modell som tar utgangspunkt i Ilan Meyer (2003) sin forståelse av minoritetsstress. De ulike faktorene som listes opp her er i samspill med hverandre og påvirker det totale minoritetsstresset den enkelte opplever.

 

Eksterne stressfulle hendelser

Som seksuell minoritet eller kjønnsminoritet vil man kunne oppleve eksterne stressfulle hendelser som har sammenheng med at man tilhører minoriteten. Det kan for eksempel handle om til stadighet å måtte «komme ut» som noe annet enn heterofil eller være bekymret for hva andre vil mene når de får kjennskap til identiteten din. Det kan også være mer alvorlige hendelser som opplevelse av vold, trakasseringer eller diskriminering man blir utsatt for fordi man er den man er. Dette skaper stress i livet til den enkelte.

 

Forventninger til eksterne stressfulle hendelser

Forventninger til eksterne stressfulle hendelser også kunne bidra til minoritetsstress. Å oppleve at andre utsettes for vold, trakassering eller lignende, på bakgrunn av noe man har til felles, vil kunne skape frykt for å oppleve det samme i lignende situasjoner. Et eksempel på dette er hvis man som ung homofil gutt leser om at et homofilt ektepar har blitt slått ned på gata i Oslo mens de gikk hånd i hånd, vil han kunne bli redd for å oppleve det samme selv dersom han leier kjæresten sin i Tromsø. Den unge homofile gutten vet at handlingen det homofile paret i Oslo ble utsatt for, handlet om at de er som han.

 

Internalisert homonegativitet eller transnegativitet

Internaliserte homonegativitet eller transnegativitet handler om at man som skeiv minoritet, selv utvikler negative tanker og holdninger til hva det vil si å være skeiv. Dette kan også beskrives som skam. Vi vokser alle opp i et heteronormativt og cisnormativt samfunn. Normene, og sanksjonene de av oss som bryter dem utsettes for, kan føre til at de av oss som bryter med normene kan oppleve det som noe negativt ved oss selv. Man kan altså ende opp med å gjøre samfunnet sine negative holdninger til sine egne. Å skamme seg over seg selv eller å mislike deler av sin identitet, skaper dårlige forutsetninger for god livskvalitet og god psykisk helse.

 

Åpenhet vs. å skjule den man er

Et stressmoment for mange skeive knytter seg til i hvilken grad man legger skjul på eller kan være åpen om sin egen identitet. Det skaper stress å ikke kunne være åpen om den man er, eller å frykte andres negative reaksjoner dersom folk finner ut noe om egen identitet som man ikke ønsker at de skal vite. Samtidig er det en beskyttelsesfaktor mot minoritetsstress å kunne være åpen om hvem man er og bli møtt på en god måte av sine omgivelser.

Det innebærer ikke at det er trygt for alle å komme ut av skapet, for det vet vi ikke er tilfellet. Men det innebærer at det for mange vil kunne medføre ressurser å kunne være åpen om den man er. Åpenhet gir større mulighet til å bli sett og anerkjent som den man er fra sine omgivelser, åpenhet kan gi den enkelte mulighet til å komme i kontakt med andre som tilhører samme minoritet (f. eks gjennom skeive organisasjoner), og åpenhet skaper gode forutsetninger for å utvikle en stolthet knyttet til egen minoritetsidentitet.

 

Minoritetsstress i samspill med andre faktorer

Faktorene nevnt over vil både hver for seg og sammen kunne føre til minoritetsstress. I likhet med andre former for stress, har ikke minoritetsstresset noen “konstant størrelse” i livet til den enkelte. Det innebærer at de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet i noen situasjoner og perioder i livet vil kunne opplever mye minoritetsstress, og andre ganger vil oppleve lite minoritetsstress.

Hvordan minoritetsstresset påvirker den enkelte, er tett knyttet sammen med vedkommende sine ressurser, selvforståelse og mestringsstrategier, og i hvilken grad man har støttende omgivelser. For barn og ungdommer kan frykten for negative reaksjoner fra andre føre til at de skjuler hvem de er og prøver å tilpasse seg normene. For noen unge er det ikke trygt å være åpen om hvem man er, noe som kan forsterke minoritetsstresset. Når vi skal kartlegge barn og ungdoms familiesituasjon og nettverk er det viktig at vi har med oss kunnskapen om minoritetsstress og hvordan dette kan påvirke den enkelte vi møter.

 

Å gi omsorg til barn og unge som opplever minoritetsstress

I mange miljøer utvikles det særlige mestringsstrategier for å håndtere minoritetsstress på en god måte. Eksempelvis vokser mange barn med etnisk minoritetsbakgrunn opp med personer som også har etnisk minoritetsbakgrunn. Dette vil kunne gi dem verktøy til å håndtere rasisme og diskriminering. Barn og ungdommer som bryter med normer for kjønn og seksualitet har ofte ikke omsorgspersoner med liknende minoritetserfaringer som en selv. I familier med mange belastninger kan kapasiteten for mentalisering og evnen til å forstå minoritetsstress man ikke selv erfarer, være svekket. Noen omsorgspersoner mangler også forutsetningene for å forstå minoritetsstresset barn og ungdom er utsatt for, og kan trenge verktøy for å kunne gi utviklingsstøttende omsorg.

 

Forebygge og redusere minoritetsstress

Noen av de viktigste faktorene for å redusere minoritetsstress befinner seg i omgivelsene til den enkelte. For skeive barn og ungdommer er det helt avgjørende at det finnes en trygg base med støttende omsorgspersoner. De trenger en skole og fritidsarenaer som oppleves som trygge og inkluderende. Omgivelser å speile seg i, gode rollemodeller og støttende vennskap er også viktige faktorer for å redusere minoritetsstress.

Noen av de viktigste generelle mestringsstrategiene for stresshåndtering handler om å ha god evne til å kjenne på og tåle egne følelser. Å ha kapasitet og kompetanse til å ha nære relasjoner til andre, er også viktig for å kunne oppleve sosial støtte og anerkjennelse, hvilket er er en viktig ressurs for oss mennesker. Spesifikke mestringsstrategier for å håndtere minoritetsstress for skeive kan være å ha tilgang til et språk for å forstå seg selv og å kunne snakke åpent om egen identitet i møte med andre.

Mange skeive barn og unge, og særlig skeive barn og unge som er i kontakt med barnevernet, vil ofte ha erfaring med å ha blitt møtt på negative måter av sine omgivelser. For å redusere minoritetsstresset den enkelte bærer på, vil det for mange være viktig å få hjelp til å plassere ansvar for ubehagelige opplevelser der de hører hjemme, og ikke i seg selv. Det er viktig at skeive barn og unge får høre at dersom deres omsorgspersoner ikke anerkjenner deres kjønnsidentitet og/eller seksuelle orientering, så er det ikke noe feil med barnet – det er noe feil med måten barnet/ungdommen har blitt møtt på.

Case-oppgave

Du er ansatt på en institusjon hvor det bor en skeiv ungdom. Du er opptatt av å redusere minoritetsstresset denne ungdommen opplever. Hva kan dere som ansatte gjøre?

Ungdommen har tidligere vært åpen om sin skeive identitet. Dere i ansattgruppen registrerer at ungdommen blir mer reservert etter at det flytter en ny ungdom inn på avdelingen. Med bakgrunn i det du nå vet om minoritetsstress, hva kan være årsaker til dette?

Refleksjonsoppgave

Tenk over: Har du selv erfaring med å oppleve og håndtere minoritetsstress? Hvordan kan disse erfaringene eventuelt hjelpe deg til å forstå andre som opplever minoritetsstress?

Tips

Skeive barn og ungdommer er ofte usikre eller bruker mye energi på å undersøke voksnes holdninger til skeive. Du kan redusere energien barn og unge må bruke på dette ved å sørge for at de voksne rundt barn og unge uttrykker positive holdninger.

___

Der barn og ungdommer omgås hverandre: Vær tydelig på hvilken type atferd og ordbruk som er akseptabel. Dette er avgjørende for at skeive ungdommer skal være trygge.

___

Snakk med skeive barn og unge om hvordan de forstår de eventuelt negative reaksjonene de blir utsatt for. Hjelp de å forstå at dette ikke handler om dem, men om samfunnet vi lever i, og andres negative holdninger.

___

Gjøre det skeive mangfoldet til en del av dagliglivet gjennom filmer, musikk, tv, bøker og språk.

Kilder

Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Meyer, Ilan.
(2003). Prejudice, Social Stress, and Mental Health in Lesbian, Gay, and Bisexual Populations: Conceptual Issues and Research Evidence
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2072932/

Bjørkman, Mari (2012). Lesbisk selvtillit – lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner. https://bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001804


Minoritetsstress, tekst fra Nasjonal Digital Læringsarena:
https://ndla.no/nb/subjects/subject:d1fe9d0a-a54d-49db-a4c2-fd5463a7c9e7/topic:eea9e846-c0a2-4fcb-8c7b-366722fbc4c8/resource:1a30e191-9630-43a2-a9c8-2dced55847c9?filters=urn:filter:3645d7c4-63af-469a-a502-38e53d03d6c7

Ønsker din arbeidsplass kurs om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis?

Les mer om Rosa kompetanse barnevern og bestill kurs her

Har du ris/ros/kommentarer/innspill til nettressursen, eller spørsmål? Ta kontakt med oss på e-postadressen under!

Fri

FRI - Foreningen for kjønns-
og seksualitetsmangfold

Postadresse:
Mariboes gate 13, 0183 Oslo

Foreningen FRI på nett:
www.foreningenfri.no

E-post:
rosakompetanse@foreningenfri.no

Telefon:
23 10 39 39