Tema 2:

Normer og normbrudd

Normer er de uskrevne reglene i samfunnet som sier noe om forventet oppførsel. Normene i samfunnet vårt bestemmer hva vi oppfatter som normalt, og hva vi samtidig oppfatter som unormalt, annerledes eller rart.

oNormer

 

Normer er de uskrevne reglene i samfunnet som sier noe om forventet oppførsel. Normene bestemmer hva vi oppfatter som normalt, og hva vi samtidig oppfatter som unormalt, annerledes eller rart. Normene påvirker oss alle, og skaper sterke føringer for hvordan vi kan oppføre oss, og hvordan vi kan leve livene våre. Å være bevisst på hvordan normer fungerer, kan være et viktig verktøy for deg som jobber med barn, unge og familier.

Mange av normene man har i samfunnet er nyttige og positive. De skaper orden, oversikt og hjelper oss til å samhandle med hverandre på en god måte. Andre normer kan være begrensende og føre til at noen blir urettferdig forskjellsbehandlet. Mange normer står så sterkt at man ikke tenker over at man følger dem. Jo sterkere en norm er, desto mer “selvfølgelig” og usynlig blir den. Vi tar ofte for gitt at “det bare er sånn”. Vi tenker dermed ikke over at noe er en norm før noen bryter den.

Normer for kjønn og seksualitet står sterkt i samfunnet vårt. Det forventes at alle er heterofile og at kjønnsidentiteten samsvarer med registrert kjønn ved fødsel, til det motsatte er bevist. Det er sterke forventninger til hvordan vi skal uttrykke kjønn, herunder hvordan man kan kle seg og oppføre seg. Å følge normene for kjønn og seksualitet blir sett på som det normale og det alle forventer. Disse normene gjør at det kan bli vanskelig for barn og ungdommer å fortelle til noen at de bryter med normene, fordi forventningene til hvem de skal være, hvilket kjønn de har og hvem de skal forelske seg i, er veldig sterke.

 

Normer og barnevern

Mange unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet opplever at omgivelsene ofte forstyrres av deres normbrudd. Dermed risikerer disse barna og ungdommene å motta dårligere omsorg, fordi omsorgspersonene ikke vet hvordan de skal møte det normbrytende. Uavhengig av hvem som yter omsorg til barn og unge, er det viktig at omsorgsgiverne ikke blir så forstyrret av normbruddene at dette går ut over evnen til å ivareta barnet/ungdommen og deres omsorgsbehov.

Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf Lov om barnevern §1-1. Det fordrer at barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet, blir møtt av barnevernsarbeidere med kompetanse om hvilke utfordringer normbrudd kan gi.

Hva skjer når man ikke følger normen?

Det sikreste tegnet på at man har brutt en norm, er at man vil merke det. Normbrudd vil alltid skape en reaksjon eller en sanksjon fra omgivelsene. Noen eksempler på slike sanksjoner kan være forvirring, usynliggjøring, nedsettende kommentarer, latterliggjøring, sinne og vold.

Når noen bryter med normer blir de ofte stilt til ansvar og må legitimere normbruddet. Mange opplever at de daglig blir stilt spørsmål om hvorfor de er som de er. De kan oppleve å bli utsatt for både intime og invaderende spørsmål, som de som følger normen aldri opplever å bli spurt om. Det kan, over tid, føre til at mange blir slitne. Andre reaksjoner kan være ment positivt, men kan likevel oppleves som ubehagelige eller invaderende. Dersom en ungdom til stadighet får høre at hen er modig som tør å stå frem som den hen er, kan den gjentatte oppmerksomheten bli slitsom. Reaksjonene fra omgivelsene kan også gi en følelse av å være annerledes.

Normer og kjønn

Vi har mange og sterke normer knyttet til kjønn. Ord som “jentete” og “guttete” forteller oss at samfunnet har ideer om hvordan vi skal være som jenter og gutter. Mange tenker på kjole og skjørt som noe “jentete”. Når jenter går i kjole, kommer det ingen reaksjoner, det er i tråd med normen og regnes som normalt. Når en gutt går med kjole, bryter det med normen, og det kan føre til at han mottar negative sanksjoner.

De negative sanksjonene påvirker handlingsrommet til alle barn og unge og vil kunne gi dem mindre rom til å være hele seg. Noen av de aller sterkeste normene vi har knyttet til kjønn er at alle mennesker er enige i hva slags kjønn man ble registrert som ved fødsel og at alle mennesker forelsker seg i det såkalt motsatte kjønn. Mangfoldet blant oss er større enn hva kjønnsnormene i samfunnet tilsier. Vi vet for eksempel at noen av oss er transpersoner, og at det finnes mange flere seksuelle orienteringer enn heterofil.

Utvid normene – gi plass til mangfoldet

Når normene ikke tar høyde for det mangfoldet av mennesker som finnes, vil noen bli ekskludert, bli møtt med negative sanksjoner og  og kunne føle på annerledeshet og utenforskap. Å bli inkludert, sett og anerkjent er en forutsetning for trivsel og det å kunne leve et godt liv. For barn og unge handler det om å ha trygge omsorgspersoner, om å få være på arenaer hvor de blir sett og møtt som den de er, og å få oppleve at deres liv, identitet og familie er representert i ord, bilder og historier. For at alle skal bli inkludert, må vi endre på normene slik at de tilpasses det mangfoldet som finnes.

Refleksjonsoppgave

Se for deg at du skal på hjemmebesøk til Martin på 9 år. I forbindelse med hjemmebesøket får du se guttens rom. Se for deg rommet. Hvilke ting forventer du at rommet inneholder?

På rommet til Martin er det i tillegg til seng og skrivebord et stort Barbiehus og rosa gardiner. Hvilke refleksjoner gjør du deg rundt dette?

Case

Fiona er en ungdom på snart 18 år som bor på institusjonen der du jobber. Du har kjent henne en god stund og du opplever at dere har en god relasjon.

I en samtale forteller Fiona at hun har fått seg kjæreste og at de har vært sammen en stund. Hun forteller at hun vurderer å bli seksuelt aktiv og ønsker veiledning og tips knyttet til trygg og sikker sex.

Hvilke spørsmål stiller du videre i samtalen og hvilke råd gir du?

Tips til god praksis

Bruk et inkluderende og kjønnsnøytralt språk. Snakk for eksempel om «mennesker av alle kjønn» i stedet for «gutter/jenter», snakk om «de av oss som er homofile» i stedet for «de homofile».

___

Spør om kjønnsidentitet og seksuell orientering fremfor å anta. Gode spørsmål kan være “Hvilket pronomen bruker du om deg selv?”, og “Hva heter kjæresten din?”.

___

Vær nysgjerrig, still spørsmål og utforsk temaer i samtaler. Åpne spørsmål og anerkjennelse er ofte gode verktøy for viktige samtaler.

___

Vær bevisst på egne holdninger og hvordan dine holdninger påvirker de du møter.

Kilder

Lov om barnevern (ikrafttredelse 01.01.23). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97  

Ressurser

Boktips: Normkritisk pedagogik – perspektiv, utmaningar och möjligheter (Björkman, Bromseth m. fler, 2019)

Ønsker din arbeidsplass kurs om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis?

Les mer om Rosa kompetanse barnevern og bestill kurs her

Har du ris/ros/kommentarer/innspill til nettressursen, eller spørsmål? Ta kontakt med oss på e-postadressen under!

Fri

FRI - Foreningen for kjønns-
og seksualitetsmangfold

Postadresse:
Mariboes gate 13, 0183 Oslo

Foreningen FRI på nett:
www.foreningenfri.no

E-post:
rosakompetanse@foreningenfri.no

Telefon:
23 10 39 39