Tema 7:

Seksualitet og seksuell orientering

Hva handler seksualitet og seksuell orientering om, og hvordan kan kunnskap om dette
være relevant for barnevernet?

Hva er seksualitet?

Seksualitet er en del av alle mennesker, fra vi er helt små til vi dør. Vår seksuelle helse er en del av vår fysiske og psykiske helse. Sunn, sikker og samtykkende er gode stikkord for hvordan en god seksualitet burde være. Det er viktig at det kun er oss selv som definerer vår egen seksualitet, og at man har tilgang på god kunnskap og veiledning dersom man opplever vanskeligheter knyttet til denne.

Seksualiteten kan fremme helse og livsmestring, den utvikler seg og forandrer seg gjennom livet, og kan ha forskjellige uttrykk og betydning i ulike livsfaser. For mange er seksualiteten en viktig del egen identitet og hvordan en forstår seg selv. God seksuell helse handler om nytelse, selvfølelse, kroppsbilde, identitet og relasjoner til andre. For mange er seksualiteten viktig i det å forme familie og finne partner/e. Dårlig seksuell helse kan påvirke den psykiske helsen negativt, og virke inn på hvordan vi tar vare på den fysiske helsen og kroppen vår. Åpenhet rundt egen seksuell identitet er forbundet med god helse, noe som kan bety at tematisering og refleksjon omkring egen seksualitet er en faktor som kan åpne for en bedre livstilværelse. Er man trygg i egen seksuell identitet vil man kunne håndtere vanskeligheter på andre livsområder på en bedre måte.

Seksualitet og barnevernet

Ansatte i barnevernet er vant til å møte barn, ungdom og familier i marginaliserte livssituasjoner som bryter mange normer i samfunnet. I en slik jobbhverdag kan man raskt miste noen temaer eller områder av syne. I dette virkelighetsbildet er det ikke uvanlig at barnevernsansatte glemmer å stille spørsmål eller undersøke om barnet, ungdommen og foreldre også har en normbrytende seksualitet. Man kan ikke se på en person om hen er heterofil eller skeiv, derfor må dette være et tema som aktivt spørres alle man møter, ikke bare de som antas å være skeive. Det kan være utfordrende å balansere dette fokuset, om når det er relevant å snakke om seksualitet eller ikke. Derfor er det viktig å huske på at seksuell orientering og seksuell helse er aldri irrelevant, men det trenger heller ikke å ha sammenheng med problemområder.

Hva er seksualitet og seksuell orientering?

Når seksualitet tematiseres, så tenker mange på sex – altså seksuell praksis. Det er viktig å huske at seksualitet handler om mye mer enn bare praksisen, det er en del av det å være et helt menneske, en del av hvem man er. Seksualitet er et stort tema, og mange synes det er vanskelig og tabubelagt å snakke om det i en profesjonell kontekst. Likevel er det viktig at ansatte i barnevernet har kompetansen og tør å snakke om alle sider ved seksualiteten, nettopp fordi det ofte er viktig i livet og en del av menneskets helse og identitet. Det kan være nyttig å beskrive hva seksualitet handler om i flere deler, for å skape flere nyanser og måter å snakke om sidene ved seksualitet på:

Forelskelse:

De man får følelser for og ønske om å være sammen med. Noen forelsker seg ofte, andre sjeldent og noen aldri. Mange ønsker å ha sex med noen de er forelsket i, men det er også fullt mulig å være forelsket i noen uten å ønske det. I møte med barn og ungdom er det viktig å hjelpe til med å sette ord på følelser, hvordan det kjennes å være forelsket og hvordan man kan forvalte disse sterke følelsene. Forelskelse kan være en god og fin følelse, men også krevende og skremmende.

Tiltrekning:

Hvem eller hva som vekker en seksuell interesse – det som potensielt kan gjøre at noen blir kåte. Noen blir lett tiltrukket av andre, noen blir sjeldent tiltrukket av andre, og noen opplever aldri å bli seksuelt tiltrukket av andre. Kanskje blir man tiltrukket av et spesifikt kjønn, av flere kjønn, av en viss type dialekt, en konkret kroppsdel, en egenskap eller en ting eller et bestemt plagg.

Seksuell praksis:

Det man gjør seksuelt med seg selv eller andre. Mange ønsker å ha sex med noen de blir forelsket i, men det er ikke en forutsetning for å ha sex med noen. Seksuell praksis må bygge på samtykke i likeverdige relasjoner. For å kunne få til dette er det viktig at man selv vet hva man vil, og hva man ikke vil. Det er lettere å forvalte sin egen seksualitet på en god måte dersom man har god kunnskap om egen kropp, og god kjennskap til hva en selv liker og har lyst til slik at man kan formidle dette til en partner.

Unge i barnevernet kan trenge hjelp til å bli bevisst på hva en selv ønsker/liker, kanskje særlig hvis en har erfaring med at egne grenser har blitt tråkket over. Det er viktig at alle har like muligheter til å gi samtykke og si ja, til å trekke samtykket og si nei, og at man alltid har like muligheter til å trekke samtykket underveis ved å si si nei til hele, deler eller konkrete former for seksuell praksis.  For å få til en sunn, sikker og samtykkende seksuell praksis er det viktig å vite hva en selv har lyst til, og hvor egne grenser går. Det er også viktig å vite hva sexpartnere ønsker og hvor deres  grenser går.

 

Identitet – seksuell orientering:

For mange er seksualiteten en del av hvordan en opplever seg selv, det er en del av identiteten. Seksuell orientering handler om hvilke ord en bruker om seg selv for å beskrive egen seksualitet. Det er helt opp til en selv å bestemme hvordan man definerer seg, og samme ord kan bety litt forskjellig fra person til person. Derfor er det viktig å spørre hva begrepet betyr for den enkelte, og ikke ta for gitt at det betyr det samme for alle. Vår seksuelle identitet trenger ikke nødvendigvis å  samsvare med nåværende eller tidligere seksuelle praksis, men for mange kan det være helsefremmende at dette henger sammen

Et stort mangfold av mennesker og begreper

Seksualiteten er mangfoldig, og for mange endrer den seg i løpet av livet. Hva og hvem vi mennesker tiltrekkes av, er individuelt, og det er så stor variasjon at vi ikke kan beskrive hele spekteret.

For å kunne leve gode liv er det viktig for mange å ha gode begreper om oss selv. Begreper kan være viktige identitetsmarkører for å beskrive en del av identiteten sin, finne trygge fellesskap og lære mer om hvem man er. Som ansatt i barnevernet kan det derfor være nyttig å kunne noen ord og begreper og hva det handler om, for å kunne tilby barn og unge noen alternativer. Ved å la den enkelte definere seg selv, unngår man å gjøre feilaktige antakelser om hvordan barnet/ungdommen/familien lever sitt liv eller hvilke tanker vedkommende har om seg selv. Fremfor å slå opp i ordboken når man møter et menneske som bruker begreper om seg selv som du ikke er så godt kjent med, kan det være lurt å spørre vedkommende om “Hva betyr det for deg?”. Barnevernet kan spille en viktig rolle i å tilby utviklingsstøtte og hjelpe barn og unge til å forvalte seksualiteten på en positiv måte.

For å få bedre kjennskap til mangfoldet av begreper som finnes både når det kommer til kjønns- og seksualitetsmangfold, kan du se på disse ordlistene:

Lhbtiq-ordlistaa til Bufdir: https://bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/

Skeiv fra A-Å fra Skeiv Ungdom: https://skeivungdom.no/skeiv-a-a/

Film: Annas Historie

Case: Journalarbeid

Kenneth er 15 år og bor hjemme hos foreldrene sine. I en samtale som egentlig handlet om fritidsaktiviteter og klubben forteller han at han blir forelsket i gutter – etter at han så at du hadde et regnbueflagg på kontoret ditt. I kartlegging av nettverk og holdninger i omgivelsene til Kenneth, kommer det frem at Kenneth vil kunne bli utsatt for alvorlige sanksjoner og negative tilbakemeldinger hvis han forteller det hjemme.

Hvordan dokumenterer du samtalen du har hatt med Kenneth i journalsystemet?

Hvilke tiltak er viktige for å sørge for at Kenneth har det trygt hjemme?

Hvordan kan dere tilrettelegge for at ungdommen opplever at det er trygt å være åpen?

Case: Farida, 14 år

Farida på 14 år forteller deg at hun er lesbisk. Du er den første personen Farida sier det til, og i samtalen med deg kommer det frem at hun nettopp har blitt kjæreste med Tone.

Hva legger du vekt på i samtalen med Farida?

Tips i møte med barn og ungdom!

Tør å spørre om seksuell orientering. Husk at den du snakker med kan være i en søkende livssituasjon og ikke nødvendigvis selv vet svaret. I en utforskende fase, og hvis ungdommen forteller om normbrytende seksuell orientering for første gang til deg, sørg for å si noe positivt, anerkjenn og bekreft vedkommende: ”Så flott at du forteller meg dette, er det noe du ønsker å snakke mer om?”

___

Kartlegg situasjonen: Er det noen i vedkommende sitt nettverk som vet om at barnet/ungdommen er skeiv? Er det noen vedkommende kan snakke med? Kjenner den det gjelder andre som er skeive? Vil det være trygt for ungdommen å være åpen om egen identitet i møte med sine omgivelser

___

Tilby unge skeive hjelp til å komme i kontakt med organisasjoner og sosiale møteplasser.

 ___

Tenk at seksuell orientering er relevant for hvordan du snakker, møter og forholder deg til barnet eller ungdommen, deres omsorgspersoner og dine kollegaer. Ikke tenk at seksuell orientering er en bagatell, ubetydelig eller underordnet fordi du selv ikke synes det er et problem.

___

Tilby deg å hjelpe ungdommen med å snakke om temaet med sine nærmeste, dersom det er trygt for ungdommen og er noe ungdommen ønsker selv.

___

Dersom du må gjøre et akuttvedtak, som plassering, så undersøk om barnet/ungdommen trenger en omsorgsbase som har særlig kompetanse og forstår minoritetsstress.

___

Sett grenser overfor ungdom som uttrykker negative holdninger.

Ønsker din arbeidsplass kurs om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis?

Les mer om Rosa kompetanse barnevern og bestill kurs her

Har du ris/ros/kommentarer/innspill til nettressursen, eller spørsmål? Ta kontakt med oss på e-postadressen under!

Fri

FRI - Foreningen for kjønns-
og seksualitetsmangfold

Postadresse:
Mariboes gate 13, 0183 Oslo

Foreningen FRI på nett:
www.foreningenfri.no

E-post:
rosakompetanse@foreningenfri.no

Telefon:
23 10 39 39